Brukertesting
Selv de beste webdesignere kan ikke alltid lage den mest
optimale brukeropplevelsen. Og selv om de kan, er det jo bra å få
det verifisert. Brukertesting gjennom hele utviklingsprosessen kan
derfor avdekke utfordringer med designet eller konseptene, lenge
før man har brukt tid og penger på å bygge det.
Fokusområder
Brukertesting kan og bør appliseres på følgende fokusområder som
samlet sett påvirker den totale brukeropplevelsen:
Konsept - testing av konseptene som inngår i en
tjeneste. Dette inkluderer innhold, struktur og overordnet
funksjonalitet.
Interaksjonsdesign - testing av
interaksjonsdesign i form av wireframes, visuelle modeller og/eller
utkast til brukergrensesnittdesign. Her inngår layout, sidestruktur
og navigasjonselementer i konseptuel utforming.
Brukergrensesnitt - testing av selve
brukergrensesnittet, dvs. navigasjonselementer som menyer, knapper,
skjema, dialoger, etc, og deres plassering og struktur i den form
de er tenkt å fremstå i den endelige løsningen, men også de
visuelle aspektene ved brukergrensesnittdesignet.
Funksjonalitet - testing av tjenestens
funksjonalitet, ofte med hovedvekt på nøkkelfunksjonalitet som
eksempelvis registrering, søk og presentasjon av innhold. Her
tester man enten på halvferdig brukergrensesnitt eller endelig
brukergrensesnitt avhengig av formål og stadium i
utviklingsprosessen. Kan inngå i, eller kombineres med, både test
av interaksjonsdesign og test av brukergrensesnitt.
Aktivitetsutløsende design - testing med fokus
på brukerstyring med tyngde på utløsing av aktiv handling fra
brukers side, for eksempel grensesnittets evne til å få bruker til
å klikke på en annonse, kjøpe en vare, registrere seg eller klikke
på de lenker vi ønsker han skal klikke på. Kan inngå i, eller
kombineres med, test av brukergrensesnitt.
Tidspunkter
Brukertesting kan foregå på følgende mulige tidspunkter i
forhold til forskjellige utviklingsfaser:
Innledningsvis - for å generere innspill og
føringer til prosessen.
Underveis - i forbindelse med
iterativt/inkrementelt arbeid for å teste en
iterasjon/inkrementasjon og generere innspill til neste runde.
Etterskuddsvis - for å verifisere det arbeidet
som er utført og luke ut feil/svakheter som måtte gjenstå.
Metoder
Grovt sett kan tre metoder anvendes for gjennomføring av
brukertester:
Fokusgrupper - Gruppesamtaler med mellom seks
og ti personer for å diskutere et utvalg av tema, med eller uten
visuelle hjelpemidler. Brukes ofte til tester gjennomført
innledningsvis for å sikre seg riktig utgangspunkt for arbeide, men
kan også benyttes underveis eller etterskuddsvis for eksempel for å
diskutere wireframes eller visuell design.
Dybdeintervju - samtale med mellom 10 og 20
intervjuobjekter rundt et tema. Et intervju tar mellom 10 og 15
minutter. Brukes ofte for å diskutere wireframes, visuell design
eller brukeropplevelse. Gjennomføres normalt underveis eller
etterskuddsvis. Kan kombineres med oppgave.
Oppgave - hvor 10 til 20 intervjuobjekter gis
begrensede oppgaver som skal løses med varierende grad av støtte
fra intervjuer i løpet av 5 til10 minutter. Benyttes til test av
konsepter, wireframes, brukergrensesnitt, funksjonalitet og
aktivitetsutløsende design. Gjennomføres gjerne underveis eller
etterskuddsvis. Kan kombineres med dybdeintervju.
Betatest - gjennomføres enten lukket eller
åpen. Her tilbys en fungerende, men ikke endelig versjon av
løsningen til en lukket eller åpen gruppe brukere. Betatest utføres
som regel som en kombinasjon av brukertest og funksjonell test av
systemer som ustrukturert testmetode for å avdekke flest mulig feil
og mangler, samt gi innspill til videre utvikling av løsningen frem
mot det man kaller versjon 1.0. Kan også begrenses til kun å dekke
brukertest av løsningen etter at funksjonell test er
gjennomført.
